På turStartenMannskapReisebrevKartKontaktTakkGjestebokBlogBilder IIBilderSidekart
las primas
Ut på tur
Da hun ble vår
Færdern
Dåpen
Starten

Veien fra drøm til realitet.
Jeg husker at drømmen om å reise på langseiltur ble sådd ganske tidlig da pappa leste høyt for broren min og meg historier om mange som hadde seilt lang langt avsted. Sommerene fra jeg var ganske liten ble tilbrakt på båtturer både hit og dit og etterhvert ble turene lenger. Jeg elsket seiling jeg elsket å være på havet. Saltvann og ansiktet, saltvann i håret. Men drømmen om å reise på langtur var allikevel noe fjern for meg da jeg i stor grad så for meg problemene med å få til en slik langtur i sær økonomisk. I stedenfor å se etter muligher og løsninger, var vel drømmen noe jeg visste aldri kom til å bli noen realitet. Men sist sommer, da Cecilie og jeg seilte fra Oslo til Stavanger sammen med endel venninner, spurte plutselig Cecilie meg om ikke vi to skulle reise avgårde på langtur. Jeg var jo selvsagt ganske skeptisk til å begynne med for jeg så fremdeles flest vanskeligheter. Men Cecilie var veldig positiv og etterhvert så ble jeg mer og mer sikker både på at det var dette jeg ville og at alt ordner seg for snille piker, så dersom det virkelig var dette vi ville så skulle vi få det til.

Jakten på båt startet. Vi skulle finne den perfekte båten for prosjektet. Vi startet en litt nøktern jakt til å begynne med, men da vi for første gang hadde lagt øynene våre på en First 40,7 så klarte vi liksom ikke å få øynene fra den.....vi klarte ikke å finne andre båter vi likte rett og slett....så vi bestemte oss rett og slett for at vi bare måtte kjøpe en noe dyrere båt enn det vi først hadde tenkt og nå har vi gjort det.....da vårt bud ble akseptert var det selvsagt med skrekk blandet fryd, men nå er det bare fryd. Hun er vår og hun skal bringe oss ditt vi ønsker at hun skal ta oss. Jeg gleder meg til å ligge i en hengekøye - høre på stilheten....jeg gleder meg til å danse til latinske rytmer, jeg gleder meg til å ikke måtte stå opp hver dag for å gå på jobb (selv om jeg tror jeg også vil savne det å jobbe litt innimellom).

Det er nå kort tid igjen til vi reiser og mye som skal ordnes og fikses så det blir nok noen hektiske uker fremover men også morsomme.




Las Primas liggende på Sarbuvollen