Dette er blitt skrevet for noen dager siden, men vi har ikke hatt internett og derfor legges dette ut nå.

I morgen (søndag) kommer pappa/onkel Arne + Ragnar + Alf. De skal låne Las Primas av oss i et par ukers tid. Det innebærer at det nå for en periode ikke vil være nye oppdateringer på siden. Til de av dere som leser siden våres og som selv er på tur… ta godt i mot Las Primas med det nye mannskapet J

Vi lever fremdeles late perfekte dager her på Tobago. Vi har i dag (lørdag) forflyttet oss til Store bay, Leila har skrevet reisebrev om da vi forsøkte å reise fra Pirates bay ved Charlotteville i går, se under fanen for reisebrev nr 10. Vi nøyer oss her med å vise et bilde av dagens helt……J

Livet på Tobago er svært rolig og bedagelig.. For temperaments fulle damer som Leila og Cecilie kan det noen ganger være litt for rolig……

Selv hundene ligger strødd over alt ……..og gjerne midt i veien og det er så vidt de flytter seg når en bil kommer kjørende

I tillegg bør det påpekes at begrepet frittgående høns har fått en ny mening etter at vi har vært på Tobago…………

Legg spesielt merke til at hønen går over veien i fotgjenger feltet J

Det er mange muligheter for ting å gjøre et sted som Tobago…..vi har jo vist bilder fra noen av de aktivitetene vi har bedrevet….men det går også an å ta en tur i denne nydelige (?) båten……

Ellers kan man jo gå på internett, eller låne fiske utstyr…eller kanskje vaskeklær……det er ikke grenser for hva eieren av denne boden har klart å stappe inn i denne lille boden……han fortalte faktisk at han hadde tenkt til å finne flere ting han kunne bedrive fra boden.

Ellers har vi lært oss å ”Lime”………det kan man vist også gjøre overalt…..her følger et bilde av oss som Lime på en av de lokale stedene sammen med Sam fra Customs

….dersom noen vil prøve seg på å angi en definisjon av hva som menes med å Lime mottas det med takk på Las Primas gjestebok …. Nei det er ikke et triks for å få flere til å skrive i gjesteboken…..eller kanskje litt da J

Hjemme i Norge er man jo vant til at man kjører inntil en brygge fyller vann og diesel rett på tanken på båten og deretter cruiser av gårde. Her er det ikke slike muligheter så mange steder…..hvilket innebærer at man må spare på vannet…….det er derfor svært lenge siden vi har utført kroppsvask i annet enn saltvann. Noen om bord blir glade hver gang det regner for da kan de ta en ferskvannsdusj…….

Hver gang vi kjører med gummibåten inn til land har vi med oss 2 vannkanner og trallevogn til å kjøre kannene tilbake til gummibåten med……….egentlig veldig kult å måtte ut for å hente vann på den måten- man føler i alle fall at man er langt borte fra det man er vant til hjemme. Men noen ganger ble det litt tungt å holde på vannkannen mens vi fylte…..men  vops da fikk vi vist hjelpJ

Vi har jo tidligere skrytt av hvordan Cecilie har lært seg å snorkle…..i dag har hun faktisk også lært seg å hoppe ut i vannet fra båten…..selv om det innebærer vann i ørene og alt J

For de av dere som kjenner Cecilie og ikke tror at hun har hoppet så vedlegges et bevis i form av bilde, det vil presiseres at bilde er av Cecilies andre hopp…..så man kan nå trygt legge til grunn at hun har blitt en ekte hopper J

Undertegnede selv (Lene) har vært en hopper i mange år…..men ikke en stuper…….etter iherdig påtrykk og opplæring fra Henriette har Lene nå blitt en ekte stuper…..mon tro hvor lang tid det tar før hun kan ta opp kampen med Henriette og Leila i stupekonkurransen….;-) Legg spesielt merke til de utrolig lange strake beina….

Etter at vi ankom Store bay så satt vi som seg hør og bør og slappet av……..hadde vasket gummibåten og var i grunnen svært fornøyd med oss selv og dagens innsats…….men det var vist ikke slutt på innsats for dagen……for plutselig kom det inn en seilbåt fra Australia…..den forsøkte å ankre opp foran oss……..man ser ofte mye rart på seiltur……men denne kapteinen viste lite tegn til å vite hva han drev med og vi begynte å følge litt ekstra med……noe som viste seg fornuftig iom at han kom bakkende mot oss og vi måtte holde ham i fra så han ikke skulle kollidere med oss (norsk = ryggende J). Vi spurte om han trengte hjelp……..noen han sa han ikke trengte……så klarte han å dra med seg hele dreggen våres og kom mot oss igjen……da vi igjen tilbød oss å hjelpe takket han ja……men da kom det noen i gummibåt og hoppet om bord hos ham og hjalp til……..iallefall vi som trodde vi var ferdig med  dagens arbeid måtte legge ut vårt anker på nytt…..hvilket innebærer at vi måtte dra det helt opp for deretter å legge det ut igjen……det presiseres i denne forbindelse at vår elektriske ankervinsj ikke fungerer så vi må bruke råhåndkraft/manuellvinsj…(se Leilas reisebrev nr 10)..i tillegg har vi to anker som ligger etterhverandre dvs. ca. 40 kg anker + masse tung kjetting……..vel da vi hadde fått ankret ordentlig fast igjen så oppdaget vi at den Australske båten som tidligere hadde tatt dreggen våres dregget (dvs at dreggen deres ikke satt fast og de flyttet seg). Vi fikk satt på motor på gummibåten i en fei og hivd oss av gårde for å varsle dem om at de drev…..Lene og Cecilie hoppet om bord for å hjelpe til med å legge ut dreggen og etter noe mer tid med arbeid så ligger den Australske båten nå trygt oppankret i buktenJ

Vi er så kule rescue girls altså (ref Leilas reisebrev nr 10) vi redder både båter og fendere hva blir det neste J

                                                                                                                       01.02.09

Har vi kommet til paradis..............??????

Tobago er fantastisk.....vi ankom Tobago etter 18 timers seiling fra Grenada.....Vi hadde motvind og rotete sjø......noe unormalt for karibien seiling......er ikke det bare medvind og bikini liksom. 

Cecilie fant ut det helt motsatte på denne etappen iallefall.... hun oppdaget regn på radaren og etter og ha foretatt endel tidligere klesskift på etappen bestemte hun seg for at hun rett og slett bare skulle sitte i bikini.....men regnet varte og det rakk og det var faktisk kaldt..........

Men altså vi ankom Tobago kl 18.30 en lørdags kveld.....vi kommer inn i bukta der vi skal ankre opp ......titter oss rundt og tenker.....skal vi endelig ligge i en bukt uten andre nordmenn.......???? Men neida....ved nærmere ettersyn oppdager vi verdens søteste lille norske båt....Kajsa...:-)

Vi traff denne båten i Las Palmas også men fikk ikke snakket så masse med dem så det var hyggelig å treffe "nye" norske :-)

Vi ble anbefalt av mannskapet på Kajsa at vi burde gå rett til immigration og customs ganske raskt fordi de hadde fått kjeft da de kom etter 4 timer. På bakgrunn av vår lille arrest periode oppe ved Grenada bestemte vi oss for å forsøke å gjøre ting rett denne gangen. 

Men det var bare et "lite" problem....vi hadde ikke penger og den eneste minibanken i "byen" virket ikke......

Overraskelsen var stor da vi kom opp på kontoret og møtte han som jobbet for customs....vi hadde jo blitt advart fra Kajsa som hvor sure og slikt de var.....men alt gikk bare så glatt.... han organiserte at en politimann skulle kjøre oss til nabobyen for å få tatt ut penger dagen etter og vi fikk 100 trinidad dollar som lommepenger til dagen etter :-)

Med lommepenger i lommen gikk ferden videre til en beach-bar sammen med mannskapet på Kajsa.....det var et fantastiske sted som var utendørs-...men fleste parten av de som "var på stedet" var egentlig i gatene utenfor og drakk.....det var også en slags "stripe" utenfor hvor alle kom kjørende med sinnsykt pimpa biler......

Så dukket plutselig den koselige customs- mannen opp på stedet og kjøpte drinker til oss + at han var svært fornøyd med at vi koste oss med "lommepengene" våres :- ) Her kan dere se at vi koser oss med customs...

Mens vi stod der sammen med Sam fra Customs.....kom det plutselig kjørende en bil med stor bulk i panseret.

Ut av bilen på førersiden nærmest falt det ut en mann med langt hår i hestehale....det viste seg etter en liten stund at dette var immigration karen .... og vi skjønte jo hvorfor han ikke kunne komme å sjekke oss inn........immigration karen var sinnsykt full.....og for å gjøre en lang historie kort så får vi alt slik vi vil ha det når det gjelder innsjekk og utsjekk og slikt..... han viste seg forøvrig å være veldig hyggelig i edru tilstrand. :-)

Men hva har vi gjort på øya siden vi kom:

Vi har blitt morgefugler.....

På det tidspunktet på klokken var vi oppe....gråt ikke og på vei til fisketur med en lokalfyr i sånn sinnsykt kuul lokal liten fiskebåt.....Jeg fikk kjøre båten den gikk helt fantastisk i vannet....vi fikk to tunfisk:-)

Vi har snorklet et helt fantastisk sted som han vi var på fisketur med viste oss.

Vi har vært på biltur rundt øya........vi brukte svært lang tid før avreise på å lade opp kamera og tok følgende fantastiske bilder på turen.........(hvorfor ladet vi opp kamera egentlig?)

Dette er en fantastisk øy.....hvor tempo på lokalbefolkningen er så treigt at det for enkelte (les: Cecilie og Leila) går på tålmodigheten løs....selv hundene i denne byen bare ligger rett ut dagen lang i samme vei i samme sving.....rart det ikke er flere hundelik i veiene for det er så vidt de reiser seg når en bil kommer kjørende.

Det har vært valg på øya her.....masse parader osv....lignet mer på sommerparade i Oslo enn noe som hadde med politikk å gjøre....det virket også slik at folk holdt med de som hadde de kuleste festene :-)

Men det blir jo litt tid til overs til vedlikehold av båt og kropp også......

Ut på tur aldri sur.......:-)

Noen stemningsbilder fra Charlotteville til slutt.......håper dere ble litt misunnelige der hjemme i kalde Norge. :-)

                                                                                                20.01.09

Den 9. november ble mannskapet ombord redusert til 3 etter at vi nå en periode har vært 6 stk ombord.

Men hva skal egentlig Cecilie og Lene med mannskap…………

De som er om bord nå er Leila, Cecilie og Lene.  For å kort oppsummere hva som har skjedd siden sist så har vi altså hatt besøk av Anna og Ragnhild…..kuule New York damer som fort falt inn i den litt interne barnslige Las Primas tonen.

Vi har hatt det veldig bra siden sist….vært litt frem og tilbake mellom de ulike Grenadine øyene og Granada…….

Her følger litt bilder av området vi har vært i:

Nå har dere sett litt om hvordan det ser ut der vi har vært – men hvordan har så vi hatt det:

Cecilie som tidligere ikke har turt å få vann i ørene – hun er faktisk så god til det at hun aldri får vann i ørene enn gang når hun dusjer og vasker håret – hun har nå altså lært seg å snorkle – til og med under vann. Hun har vært så heldig å få litt hjelp på veien fra Pål på Madonna og Morten på Sagatiba – så tusen takk til dem.

Vi har vært fantastiske steder når det gjelder ting under vann – hvem andre kan skryte av å ha svømt med skilpadder J  På første bilde så ser dere hvor vi ligger i forhold til ”skilpaddeland” (Tobago Cays) på andre bilde så er de rå-dykke-babene Leila og Lene.

Men det er ikke alltid lett å være super dykker og fikse på båten …. I alle fall ikke når den har grodd under…..da kan man bli seende slik ut etterpå.

Dessuten har Lene og Henriette vært et par dager på landferie på Barbados…….jeg skal love at det var spesielt å sove i en seng med kaldt og tørt sengetøy….hvis man i tillegg legger til at sengen stod i ro og at det ikke knaket i tau eller kom bankelyder fra masten……så var det ganske ok egentlig J Det som bare skulle være en hyggelig tur for å følge Henriette til Barbados viste seg imidlertid å bli litt mer arbeid enn vi først hadde tenkt oss…..moralen i den historien som nå følger er at det lønner seg å være pinlig nøyaktig med innsjekk og utsjekk når man forflytter seg mellom øyene.  Vi skulle altså med fly fra Granada 5. januar og vi bestemte oss for at båten skulle ligge på Carriacou mens kaptein Lene og Kamikazegirl- Henriette skulle reise. Planen var å ta fergen fra Carriacou og ned til Granada søndag 4. januar…og som seg hør og bør ankom vi Carriacou veldig i siste liten før fergen skulle gå – men vi rakk den og senere gikk alt som det skulle for oss hele veien til Barbados. Problemene startet imidlertid for dem som ble igjen på båten…. Da Cecilie dagen etter at vi hadde reist dro for å sjekke inn båten ble det ramaskrik fordi kapteinen var borte……Cecilie ble løpende mellom Immigration og Custom hele dagen og de tok alle båtpapirene og passene våre i beslag……er det ikke det som kalles å være i arrest J Vel de roet seg litt ned da de skjønte at kapteinen ville være tilbake på øya et par dager senere. Enda på visa var at vi fikk veldig masse kjeft og måtte lese veldig masse i loven til Grenada og si veldig masse at vi var lei oss for at vi hadde gjort feil ….. og da slapp vi å komme i fengsel ….. som vistnok var skikkelig vanlig at man kom i dersom man gjorde slike feil som vi hadde gjort ( vi trodde ikke helt på det med fengsel da…. Men en bot ville kanskje vært på sin plass) …. Uansett, vi slapp med skrekken for denne gang og vil i fortsettelsen forsøke å gjøre ting riktig.

Her på Grenada har vi vært så heldig å møte igjen Opportune, Motgang og Ruffen som vi ikke har sett siden Kanariøyene, så da ble det noen koselige kvelder med god mat, drikke, volleyball og bytting av bøker og filmer mellom båtene.

I kveld/natt reiser vi ned til Tobago for nye eventyr.  Det er ikke så verst å være på langtur altså J

Nytt reisebrev fra Leila er lagt ut...finn frem lommetørkle og les.....

                                                                                                16.01.09